I mange år har styret og medlemmer av Tjøme historielag hatt ett brennende ønske om å få laget en ny bygdebok for Tjøme, og her må vi spesielt få nevne en av de største pådriverne, Bjørn Holt Jacobsen, som ut fra sine private samlinger har hatt et sterkt ønske om at dette skulle formidles på en eller annen måte til sambygdinger. Han har imidlertid en stor bidragsyter i dette prosjektet og som den lokalpatriot han er, har mange fått ta del i hans enorme spennvidde og kunnskap om øyas historie. Det har som alle andre steder i landet vært mange entusiaster, men tiden løper fra oss og økonomien er ikke alltid på vår side.

Høsten 2015 kom slektsforskerne Svein Åge Mathisen og Kurt Fjellhegni kontakt med Tjøme historielag og bl.a. med bakgrunn i Svein Åges eminente datakunnskaper og Kurts store database med Tjømeslekt tente de på ideen og satte i gang med et forprosjekt, der ting ble prøvd ut, og samtidig følte de seg fram i forhold til historielaget og hva de mente om dette. Ganske fort ble dette et nært samarbeide og stadig flere personer fattet interessen for ideen. En meget god medhjelper er Gerd Norma Berntsen som har det utroligste i sine skuffer og skap, og ikke minst en fantastisk glede i historiefortelling. Men den virkelig store historieformidleren kom i det Else Laila Cranner begynte å øse fra den gang da.

Vestfold Slektshistorielag har vært "fødselshjelpere" for prosjektet. Det er Svein Åge Mathisen står for den tekniske gjennomføring. Kurt Fjellhegn stilte sin database til disposisjon. Her er det pr dags dato data for flere enn 27 000 personer tilbake til ca. 1600, fra skannede kirkebøker og annet materiale om slekter og eiendommer på Tjøme. Man har totalt opplysninger om over 100 000 personer.

Torbjørn Steen-Karlsen har bidratt mer og mer utover i prosjektet med sine enorme kunnskaper om slekts- og lokalhistorie.

Som en del av arbeidet med å lage en ny bygdebok, ønsket man bilder, med gode bildetekster. Og dette har strømmet på fra alle kanter. Men her trenger vi hjelp. Vårt ønske er å få tilgang på bilder som mange av dere sikkert har hjemme. Vi ønsker også opplysninger om bildene. Både om de vi allerede har, og om de som nå innlemmes i fotosamlingen vår. Her må spesielt nevnes Geir Sæteviks enorme samling med krigsminner fra Tjøme, som han i sin helhet har latt historielaget få legge ut som en del av prosjektet ny bygdebok. Dette er en billedskatt som er reddet for ettertiden. Det legges kontinuerlig ut nye kilder, nye bilder, nye historier og nytt materiale av alle slag. Slektsdatabasen oppdateres ukentlig og «only the sky is the limit». Vi må også nevne Tjøme historielags egen billedsamling som har dannet grunnlaget for den billedsamlingen vi kan skue i dag. Sitter du på bilder, historier, minner fra Tjøme, i fortid eller nåtid. Tenk etter om ikke dette kunne vært noe for prosjekt ny bygdebok. Alt er av interesse.

OBS! Informasjon som framkommer i signerte artikler er basert på den enkelte sin opplevelse og minner, og er ikke redaksjonens synspunkter.

I gamle dager var det viktig og fortelle noen om slekta si. I dag vet mange nesten ikke noe. Vi som driver med slektsforskning har som et av våre mål og finne historien bak vår egen slekt, men for mange av oss går dette mye lenger og når vi blander dette med en historisk nysgjerrighet, er det nesten ikke grenser for hva vi kan komme bort i. Danske prester i Valdres med etterkommere i tusenvis. Franske og belgiske jernstøpere i Vestfold og på Røros. Strandede spanjoler på Sørlandet, eller simpelthen en helt vanlig husmann i Hallingdal som jobbet 26 timer i døgnet for å forsørge sin familie. Vi ruller opp livene til kong Salomo og Jørgen hattemaker. Vi finner data på de merkeligste steder. Vi kan fortelle hva de het, hvor de bodde, hvaslags klær de hadde, hva de spiste, eide, solgte, kjøpte, stjal og mistet. Noen samler det som allerede er forsket og noen går videre og prøver seg på nye kilder. Dette er en livslang hobby som aldri gir deg fri, heldigvis. Alt blir hva man gjør det til. Hva vil du gjøre? Noe enkelt? Fem generasjoner? En slektsbok? En artikkel i et tidskrift eller bare gleden av å finne og finne. Gleden av den gode fortellingen. Bildet du fant hos en fjern slektning. Deres egen underskrift eller et gammel brev. Slekt er et stort begrep og vi kan utvide som vi vil. Og på Tjøme var det sjøfolk og gårdbrukere, husmenn og strandsittere. Strabasiøse liv som ble grunnlaget for din eksistens. Ta godt vare på dine forfedre, det fortjener de. Og ikke glem kildene. Del gjerne med deg, og spør. Slutt aldri og spørre!!

Denne slekt-basen består av personer som enten er født, døpt, viet, død eller begravet fra Tjøme. I tillegg kommer personenes foreldre og barn der dette er kjent. Opplysningene er hentet fra kirkebøker, bygdebøker, folketellinger, gravminner og dødsannonser.
Skrivemåten av navn har i tidens løp endret seg og etternavn har i flere tilfeller vært problematisk å fastslå sikkert.
Forfatter av basen har brukt sin frihet til skrivemåter av for- og etternavn. Lovverk hindrer muligheten til å legge ut opplysninger for mange nålevende.
Fortsatt er det mange opplysninger som ikke er innhentet og ført inn i basen. I tillegg er det grunn til tro at det finnes feil og mangler. For å rette på det trengs din hjelp. Gi tilbakemelding til sveinaagemathisen(a)hotmail.com om korrigeringer og nye opplysninger.

Matrikkelgård er en geografisk enhet som i matrikkelen har felles gårdsnummer. En matrikkelgård kan bestå av flere bruk med ulike bruksnummer. Hver enkelt matrikkelgård har et navn, men i mange deler av landet er det vanlig at de særskilte brukene som utgjør en matrikkelgård, bærer helt andre navn. En tenkt gård ved navn Berg kan for eksempel på et tidspunkt ha blitt delt i to bruk, som fikk navnene Sørgarden og Nordgarden. Ofte er det da disse navnene som blir brukt i dagligtalen.
En matrikkelgård tilsvarer som regel en navnegård, det vil si en geografisk enhet som opprinnelig har båret samme navn. Unntakene her er når to nabomatrikkelgårder heter for eksempel Nordre og Søndre Lunde, slik som på Lunde i Hedrum. I dette tilfellet er Lunde navnegården, mens Nordre og Søndre Lunde altså er to matrikkelgårder. Denne typen forhold skyldes som oftest at det fra navnegården Lunde var etablert to selvstendige gårdsbruk, Nordre og Søndre, på et så tidlig tidspunkt at disse brukene ble særskilt skyldsatt og at de aldri senere ble slått sammen igjen. Når én navnegård er delt i to eller flere matrikkelgårder, kan vi, om det ikke foreligger andre opplysninger, regne med at det opprinnelige gårdsbruket (navnegården) ble delt senest før Svartedauden

I gamle dager var det viktig og fortelle noen om slekta si. I dag vet mange nesten ikke noe. Vi som driver med slektsforskning har som et av våre mål og finne historien bak vår egen slekt, men for mange av oss går dette mye lenger og når vi blander dette med en historisk nysgjerrighet, er det nesten ikke grenser for hva vi kan komme bort i. Danske prester i Valdres med etterkommere i tusenvis. Franske og belgiske jernstøpere i Vestfold og på Røros. Strandede spanjoler på Sørlandet, eller simpelthen en helt vanlig husmann i Hallingdal som jobbet 26 timer i døgnet for å forsørge sin familie. Vi ruller opp livene til kong Salomo og Jørgen hattemaker. Vi finner data på de merkeligste steder. Vi kan fortelle hva de het, hvor de bodde, hvaslags klær de hadde, hva de spiste, eide, solgte, kjøpte, stjal og mistet. Noen samler det som allerede er forsket og noen går videre og prøver seg på nye kilder. Dette er en livslang hobby som aldri gir deg fri, heldigvis. Alt blir hva man gjør det til. Hva vil du gjøre? Noe enkelt? Fem generasjoner? En slektsbok? En artikkel i et tidskrift eller bare gleden av å finne og finne. Gleden av den gode fortellingen. Bildet du fant hos en fjern slektning. Deres egen underskrift eller et gammel brev. Slekt er et stort begrep og vi kan utvide som vi vil. Og på Tjøme var det sjøfolk og gårdbrukere, husmenn og strandsittere. Strabasiøse liv som ble grunnlaget for din eksistens. Ta godt vare på dine forfedre, det fortjener de. Og ikke glem kildene. Del gjerne med deg, og spør. Slutt aldri og spørre!!

Formannskapet er et folkevalgt organ i styringen av kommunene. Kommuneloven av 1992 fastslår at formannskapet skal ha minst fem medlemmer valgt av og blant kommunestyrets medlemmer.  Formannskapet er dels et saksforberedende organ for kommunestyret, men har også blitt delegert beslutningsmyndighet av kommunestyret i en lang rekke saker.  Ifølge kommuneloven skal formannskapet behandle økonomiplan, budsjett og forslag til skattevedtak før disse saker legges fram for kommunestyret til endelig diskusjon og vedtak.  Normalt vil en rekke mindre saker få en endelig behandling i formannskapet – uten å gå videre til kommunestyret. Sammensetningen av formannskapet er proporsjonal i forhold til den styrke de ulike partiene har i kommunestyret. En grunnleggende idé med en slik proporsjonal sammensetning er å sikre oppslutning om vedtakene fra alle partier. I denne forstand demper denne proporsjonale sammensetningen betydningen av politiske eller ideologiske motsetninger i styringen av de enkelte kommuner. Ifølge kommuneloven kan formannskapet erstattes med en parlamentarisk styringsordning – der et byråd eller kommuneråd dannes av en bestemt partikoalisjon i vedkommende kommunestyre. En slik ordning ble først innført i Oslo i 1985, og praktiseres i dag også i Bergen. Tromsø praktiserte denne ordningen fra 2011 til 2015.

Herred (hered/herad) er en hovedsakelig historisk betegnelse for administrative områder (tilsvarende dagens kommune), blant annet brukt i Norge og en rekke andre land.
Betegnelsen «herred» har sitt opphav i det norrøne herað (beslektet med her, hær),[1] og var opprinnelig særlig brukt om de administrative grunnenhetene på Østlandet i middelalderen. I øvrige deler av landet ble termen «bygd» brukt isteden.
Herred betegnet ifølge Norsk Riksmålsordbok det minste tingområdet (og er ifølge samme kilde, sannsynligvis den eldste, politiske organisasjonsenhet på Østlandet i Norge, i det sydlige Sverige (Götaland) og i Danmark) og var i bruk fra middelalderen. Betegnelsen har også vært i bruk om landkommuner (også kalt herredskommuner) fra 1863 fram til 1980-tallet.
I England brukte man gjerne navnet hundred (et hundrede), som muligens opprinnelig kom av at området stilte hundre væpnede menn; etter hvert ble den engelske definisjonen et område som hadde nok dyrkbar mark til å fø hundre familier. Det bør tas i betraktning at betegnelsen hundre på denne tiden var signifikant for antallet 120. (100 ble kalt smalhundre. Det samme prinsipp gjaldt for ‘tusen’). Andre land hadde tilsvarende navn, og denne navneformen er den eldste som er kjent for systemet; den er nevnt av Tacitus i år 98 som centeni i hans beskrivelse av hvordan germanerne organiserte seg.

Kulturhistorien beskjeftiger seg med den menneskelige kulturs historie. Dette kan være dagligdags praksis så vel som finkultur, håndverk, kunst, arkitektur, religiøse og andre åndelige forhold og immateriell kultur. Fagretningen studerer menneskers handlinger og tanker i fortid og nåtid og forbindelsen mellom den materielle kulturen og menneskenes fortolkning av virkeligheten. En kulturhistoriker undersøker kulturelle og historiske prosesser som tradisjon, endring, innovasjon og spredning – av for eksempel gjenstander, handlinger og fortellinger. Kulturhistorie som fag reflekterer over hvordan fortidens og nåtidens mennesker har levd sine liv og gitt mening til sin egen tilværelse. Faget omfatter materialitet og praksis, fortelling, tradisjon og ritualer. Man forsøker å forstå enkeltmennesket som kulturelt vesen, som skaper og som viderefører av mentalitet og kulturelle praksiser. Her samler vi tekster som til sammen gir et bilde av tjømlingers liv og levnet.

Dette er historier som påstås å være sanne, ofte hentet fra hverdagslivet, men gjerne med et utrolig eller fantastisk innhold, som spres muntlig fra person til person. Selv om disse historiene gir seg ut for å være sanne, har de verken sporbare kilder eller detaljer som kan sjekkes nøyaktig. Et av sannhetskriteriene kan være at historien skal ha skjedd med en bekjent eller kanskje en navngitt person. De samme vandrehistoriene kan opptre i litt ulike varianter over store deler av verden, og er i de aller fleste tilfeller umulig å bekrefte eller avkrefte. En vandrehistorie er ikke nødvendigvis en bevisst løgn eller skrøne, men en god historie og udefinerbar fortelling som også kan ha opphav i faktiske hendelser. Det kan være enkle, folkelige samtidshistorier, ofte med et slående og skremmende poeng, eller også eldre historier som er gjengitt muntlig, eller tradisjonelle vandresagn der vandrere, omstreifere og reisende, for eksempel tiggere, skalder, handelsreisende og sjømenn, fortalte hverandre mer eller mindre sanne historier og anekdoter og spredte rykter.Her har vi samlet noen slike historier som er blitt fortalt på Tjøme. Vi har også tatt med noen ordtak fra Tjøme.

AOCR leste avis innlegg samlet inn og tilhører privat arkivet Svein-Åge.

Kontakt informasjon DBT v/ S.Å. Wærhaug-Mathisen Nedre vei 3 N-3182 Hortnen . e-post s@sveinaage.no

Web ansvarlig, teknisk, bilde tekst, slektsdata:
Svein Åge Wærhaug-Mathisen 
sveinaagemathisen@hotmail.com
Skanning av bilde, Bilde tekst:
Torbjørn Steen-Krlsen
mirromurr_60@hotmail.com
For Tjøme Historielag:
Gerd Norma Bertsen
g-n-ber@online.no

OSB ! Informasjon som framkommer i signerte artikler er basert på den enkelte sin opplevelse og minner,og er ikke redaksjonens synspunkter.

Slekt-basen består av personer som enten er født, døpt, viet, død eller begravet fra Tjøme.
I tillegg kommer personenes foreldre og barn der dette er kjent. Opplysningene er hentet fra kirkebøker, bygdebøker, folketellinger, gravminner og dødsannonser.
Skrivemåten av navn har i tidens løp endret seg og etternavn har i flere tilfeller vært problematisk å fastslå sikkert. Forfatter av basen har brukt sin frihet til skrivemåter av for- og etternavn.
Lovverk hindrer muligheten til å legge ut opplysninger for mange nålevende.
Fortsatt er det mange opplysninger som ikke er innhentet og ført inn i basen. I tillegg er det grunn til tro at det finnes feil og mangler.
For å rette på det trengs din hjelp. Gi tilbakemelding til Svein-Åge Wærhaug-Mathisen om korrigeringer og nye opplysninger.

DIZ 04-2018, SIDE: 8Tjøme digitale bygdebokHjelp oss å gjøre historien levende!I mange år har styret og medlemmerav Tjøme Historielag hatt etbrennende ønske om å få laget enny bygdebok for Tjøme. Her må vispesielt få nevne en av de størstepådriverne, Bjørn Holt Jacobsen,som ut fra sine private samlingerhar hatt et sterkt ønske om at detteskulle formidles på en eller annenmåte til sambygdinger. Han har værten stor bidragsyter i dette prosjektet.Som den lokalpatriot han er, harmange fått ta del i hans enormespennvidde og kunnskap om øyashistorie. Det har som alle andre stederi landet vært mange entusiaster,men tiden løper fra oss og økonomiener ikke alltid på vår side.Høsten 2015 kom slektsforskerneSvein-Åge Wærhaug-Mathisen ogKurt Fjellhegn i kontakt med TjømeHistorielag. Med bakgrunn i SveinÅgesdatakunnskaper og Kurtsstore database med Tjøme-slekttente de på ideen og satte i gangmed et forprosjekt, der ting bleprøvd ut. Samtidig følte de seg frami forhold til historielaget og hva deder mente om dette. Ganske fortble det et nært samarbeide. Stadigflere personer fattet interesse forideen. En meget god medhjelperer Gerd Norma Berntsen, som hardet utroligste i sine skuffer og skap,og ikke minst en fantastisk gledei historiefortelling. Den virkeligstore historieformidleren kom daElse Laila Cranner begynte å øsefra den gang da.Vestfold Slektshistorielag har vært“fødselshjelpere” for prosjektet.Det er Svein-Åge Wærhaug-Mathisen som står for den tekniskegjennomføringen. Kurt Fjellhegnstiller sin database til disposisjon.Her er det per dags dato data forflere enn 57 000 personer tilbaketil ca. 1600, fra skannede kirkebøkerog annet materiale om slekterog eiendommer på Tjøme.Torbjørn Steen-Karlsen har bidrattmer og mer utover i prosjektetmed sine kunnskaper om slektsoglokalhistorie, og vært den somtar de store jobbene når nytt materialeskal scannes.Som en del av arbeidet med å lageen ny bygdebok ønsket man bildermed gode bildetekster. Dette harstrømmet på fra alle kanter, menher trenger vi hjelp. Vårt ønske erå få tilgang på bilder som mangesikkert har hjemme. Vi ønsker ogsåopplysninger om bildene, bådede vi allerede har og de som etterhvert innlemmes i fotosamlingenvår.Her må spesielt nevnes GeirSæteviks enorme samling medkrigsminner fra Tjøme, som han isin helhet har latt historielaget fålegge ut som en del av prosjektetny bygdebok. Dette er en billedskattsom er reddet for ettertiden.Det legges kontinuerlig ut nyekilder, nye bilder, nye historier ognytt materiale av alle slag. Sle-Et av flere los-bilder. Stående fra venstre: Sigurd Evensen, Erling Evensen, HansJørgen Hansen og Julius Evensen, Sittende Anton Evensen.Torbjørn Steen-KarlsenFørstescannerVestfold slektshistorielagDIZ 04-2018, SIDE: 9ktsdatabasen oppdateres ukentligog «only the sky is the limit». Vimå også nevne Tjøme Historielagsegen billedsamling som har dannetgrunnlaget for den billedsamlingenvi kan se i dag.Utformingen av sidene og tilpasningav layouten har tatt sin tid. Det erprøvd ut flere versjoner, før vi harkommet fram til der vi er i dag.Prosjektoversikt• Over 12 000 Unike bilder• 243 menypunkter• Over 1200 artikler• Over 25 000 personer i slektsdatabase• 71 artikler ferdig• 153 artikler ikke ferdig redigert• Databasens totale innehold erover 57 000 personerUnderveis har vi også knyttet til ossHvasser og Brøtsø Historielag, sometter hvert har kommet med en goddel flotte bilder som er lagt ut.Vi har jobbet veldig for å få samletinn lokalhistorien i form av oversikterog småhistorier om hele øya.Det er ganske utrolig hva folk harpå lur. Om det er gamle stedsnavnpå Tjøme, der mange navn er totaltukjente for den yngre garde, ellersommerminner fra Tjøme, der vi fåret innblikk i hva sommergjester ogfastboende opplevde når Tjømesbefolkning om sommeren blefiredoblet. Gamle regler, viser ogrim, livet på Mågerø før krigen, omskolene eller de mange pensjonatene,om Færder fyr og driften dertilbake til 1697 og den daglige rytmeni et lite kystsamfunn. Gleder ogsorger, hverdag og fest. Som nykonfirmert14-åring måtte man ta hyreog reise ut som førstereisgutt, ognår man ble gift var det kona somhadde ansvaret for gård og ungeflokkmens mannen var på sjøen.Og ikke minst, alle historiene om desom ble på sjøen.I 2018 fikk vi nyss om at biblioteketi Tønsberg skulle rydde opp i ogkaste mesteparten av pensjonertbibliotekar Erik Gossners store utklippsarkiv.Vi fikk tak i alle utklippsmappenefra Tjøme, og materialeter nå scanna og ligger på bygdeboksidene.Her var det utklipp tilbaketil 70-tallet.Under fanen Gamle dokumenterfinner vi bl.a. gamle oppskrifter ogsider fra en gammel poesibok somvar et must for alle den gang da.Det store for slektsforskere er joden flotte slektsdatabasen. Dennebestår av personer som enten erfødt, døpt, viet, døde eller begravetfra Tjøme. I tillegg kommerpersonenes foreldre og barn derdette er kjent. Opplysningene erhentet fra kirkebøker, bygdebøker,folketellinger, gravminner og dødsannonser.Skrivemåten av navn har itidens løp endret seg. Etternavn hari flere tilfeller vært problematisk åfastslå sikkert.Høyonn, men mer vet vi dessverre ikke om dette bildet. Noen som kan hjelpe?DIZ 04-2018, SIDE: 10Forfatter av basen har brukt sin frihet til skrivemåter av for- og etternavn. Lovverk hindrer muligheten til å legge ut opplysninger for mange nålevende.Fortsatt er det mange opplysninger som ikke er innhentet og ført inn i basen. I tillegg er det grunn til tro at det finnes feil og mangler. For å rette på det trengs din hjelp. Gi tilbakemelding til sveinaagemathisen@hotmail.com om korrigeringer og nye opplysninger, til Vestfold Slektshistorielag vshl@online.no, Tjøme Historielag g-n-ber@online.no, eller undertegnede mirromurr_60@hotmail.com.Det er også lagt inn bilder av graver, der dette finnes. Her kan man komponere anetavler og etterkommerrekker. Man finner fort ut at Tjøme også var et lite samfunn, der mange er i slekt bakover i tida. For de som har slekt på Tjøme kan et besøk her fort bli en veldig spennende opp-levelse. Bygdeboka er i konstant utvikling, og så lenge folk viser interesse blir nytt materiale lagt ut.Personer bak oppbygging og videreutviklingSvein-Åge Wærhaug-Mathisen - Vestfold Slektshistorielag (prosjekt-leder, teknisk ansvarlig og leder for den daglige drift og oppdatering)Gerd Norma Berntsen - Tjøme HistorielagBjørn Bjørgan - Tjøme HistorielagTorbjørn Steen-Karlsen - Vestfoldslektshistorielag (ansvarlig for innsamling av data og scanning)Botne og BorreI 2017 fikk noen av oss lyst til å gå videre med denne type prosjekt. Da begynte Svein-Åge Wærhaug Mathisen og Torbjørn Steen-Karlsen på Botne bygdebøker. I skrivende stund er over 70 prosent av disse lagt inn i en ny database. Så får vi se hvordan dette blir og når dette kanSommergjester på snekketur fra Havna brygge, 1920-årene. (Eier: Hanne Marie Rasmussen)Trilletur, Tjøme 1920. En av de to i vognen er Hans Eriksen.(Eier: Jan von der Lippe)DIZ 04-2018, SIDE: 11presenteres for brukerne. Egil Theie har også begynt på Borre bygdebok.I dag opplever vi at flere og flere bygdebøker blir scannet, men den digitale bygdeboka fra Tjøme er unik i sitt slag. Her tilbys brukerne en slektsreise på kryss og tvers gjennom landskap og tidsaldere, krydret med historier og sagn. Man får et innblikk i den lokale levemåten og følelsen av og få litt mer «kjøtt på beina» til disse personene som ellersofte kun er tørre detaljer. Vi håper at så mange som mulig finner like stor glede i å bruke denne som vi har hatt i “anleggsfasen”. Har du bidrag som kan gjøre dette enda bedre, ikke nøl med å kontakte oss. Alt av interesse!Klesvask ved Kynna, gammelt postkort. Marie Mellom-skauen vasket klær for folk og gjorde rent og holdt orden på bedehuset. Plassen i bakgrunnen het Lille Gjervåg, men er nå brent nedMiddag paa Færdertur. Skipperen (til høyre?) er antagelig tømmermann Ola Andersen, Ødekjære. Mannen i akterkant av masten het Harald Michelsen og var fra Kristiania.(Harald Michelsens album, eier Einar Østgaard)Arbeidsøkt på Nauen,Svein-ÅgeWærhaug-Mathisen (t.v.)og TorbjørnSteen- Karlsen.(Foto: Tor Gervin)